Bakkeløkka-originalene

Av elever ved media og kommunikasjon

Bakkeløkka har hatt mange lærere gjennom sitt 20 år her på Fagerstrand, fire av de lærerne har vært her siden start. Atle Jacobsen, Anne Tolk, Ketil Eide og Mette Wold Johansen. I forbindelse med 20års jubileet har interjuvet to av disse originalene, Atle og Anne.

Hvem er Atle og Anne?

Atle Jacobsen er matte lærer og trinn koordinator på 10 trinn, Atle er veldig kjent over hele 10. trinn for å ha den beste humoren og se lyst på alle situasjoner. Anne er kunst og håndverk lærer.

Spørsmål til Atle og Anne:

Hvordan har skolen forandret seg gjennom årene?

Atle: Den har ikke forandret seg så mye, det som er gjennomgående er at man må være veldig fleksibel for å jobbe her. Man må tåle forandringer, det har man gjort i alle år egentlig. Fordi vi er en åpen skole med en åpen base, som dermed gjør at vi kan forandre på tidsplanen av og til, og tilby ulike elever ulike undervisnings metoder og dybdelæring, det har vi hold på med lenge. Men før så hadde vi oftere temadager, så sånn sett har vi blitt en mere tradisjonell skole.

Anne: Skolen var mye mer kreativ før. I forhold til det vi gjør nå. Det som er likt, er at vi har et bra arbeidsmiljø på personalet. Vi har hatt mye mer tur og teknologi. Vi hadde utveksling med England, der, hvor engelske elever kom hit og vi dro til England på skole der. Vi hadde også kunstutstilling før som jeg savner.

Hvordan har elevkullene forandret seg gjennom årene (mer eller mindre utvikling/samme?)

Atle: Jeg syntes at de fleste elever på rundt 12-16 år er relativ like. Mer type digital bruk nå enn før. Sosiale medier har kommet mere inn i hverdagen vår. På godt og vondt. Det betyr både inkludering og ekskludering, det vil by på utfordringer. Elevene er like hyggelig og sprudlende som de var for 15 år siden. Vi har valgfag i fysak nå og mange spreke elever, men jeg tror de var sprekere før. Ikke så mye forskjell.

Anne: Elevene hadde mer grunnleggende ferdigheter. Nå må vi begynne mye mer på scratch enn vi gjorde før.

Er det noen gammel skole tradisjoner som du savner? Eller gått i tap?

Atle: Jeg som er gymlærer så hadde vi flere turneringer mot Alvern og Tangenåsen i fotball og volleyball og innebandy. Det er sånn jeg tenker at elever og jeg syntes er ålreite. Dra ut av huset eller få besøk her da. Ganske likt. Før så hadde vi noe som kaltes høstprosjekts uka, varte i en uke. Nå varer den stort sett bare en eller to tre dager. Ukesprosjekter på tvers av trinn er noe som jeg syntes er ålreit.

Anne: Ja som jeg nevnte før. Jeg savner også kanoturene, siden det var veldig lærerikt for elevene, da hadde vi også kokkekamp i skogen. Der vi lærte om bærekraftig mat.

Trives du like mye nå som da du startet?

Atle: Ja, du vet at en gammel ku som meg, du ser jo bare en dag om gangen, og har det ålreit med det, har det ålreit med elver og kollegaer, og jeg som bor på Fagerstrand så er det kort vei til jobben, mange positive faktorer. Og skolen holder seg bra, måten den er bygd og lagd på. Miljøbase er en positiv sak. Som jeg tror veldig mange elever setter pris på å få gamet og sånt i lunsjen, dette er bra for trivselen på Bakkeløkka.

Anne: Nei, dette er ingen sin feil egentlig, men det har nok noe med at jeg har blitt gammel og jeg kjenner at det har blitt mye trøtthet i mitt eget system. Ikke at det er noe feil med skolen eller miljøet her, men mere det at det holder å jobbe er i 20 år.

Hva var det du tenkte da du startet på skolen? Hadde du noen spesielle forventninger?

Atle: Nei jeg kom jo fra tre år på tangen åsen, sammen med to andre kollegaer som jobbet på Tangenåsen før det. Det var mange som hadde lyst til å skape noe nytt. Det var gøy å være med å skape noe. Var veldig god og lærer gjengen på den tiden på 20 år siden. Det var en spesiell tid da vi startet nye ting.

Anne: Jeg kjente Bakkeløkka fra før av siden jeg jobbet på Myklerud skole og et år på Bjørnemyr. Dette betyr jo at jeg visste hva jeg gikk til. I tillegg hadde jeg hørt om 2 lærere som hadde sluttet her etter bare et år så jeg var forberedt på at det ikke kommet til å være lett. Det var også en positiv opplevelse å jobbe med eldre elever i forhold til barneskolene som jeg jobbet på før.

Har de forventningene til skolen blitt oppfylt?

Anne: Ja inntil et par år siden var alt innenfor forventingene. Jeg som lærer er jo med i et kollegium som bestemmer hvordan det skal være her, men jeg føler at denne friheten har blitt mindre i de siste årene.

Spesielt spørsmål til Atle Åssen er det å være hjerte til Bakkeløkka? Den ekte originalen?

Atle: Jeg føler ikke sånn på det. Jeg tenker jeg er her å gjør en jobb og har lyst til å utøve en forskjell for elevene og ha det ålreit med dem og få dem til å bli selvstendig å hyggelige mennesker. Så jeg føler ikke at hjertet mitt tilhører Bakkeløkka, og jeg er Bakkeløkka. Vi er en gjeng og utvikler oss sammen. Ålreit sted å være på. Kanskje jeg blir helt til hjertet mitt stopper å gå.